Speilbiter: Sommerfugler og svermere

Alle sommerfuglene er fotografert med kompaktkamera, oftest fra en avstand på 15 cm eller mindre. Jeg bruker ingen slags bedøvelse eller annen form for juks, så derfor ser jeg på denne formen for jakt som godt innenfor rammene av fair play.

Jakt? Vel, alle som har forsøkt å liste seg innpå sommerfugler, vet at slikt er litt av en prøvelse for så vel blodtrykket som for ens mentale sunnhetstilstand. Slike flyvende fristelser for fotografen er tydeligvis utstyrt med et sett ekstra sanser, blant annet vet de nøyaktig når man skal til å trykke på utløserknappen. Et tiendedels sekund i forkant av dette tar de vingene fatt. Man synes nesten å høre deres skadefro latter, og noen sviende fornærmelser formidler de vel også med tegnspråk.

Likevel kan man etter hvert utvikle en viss avslappet og fatalistisk holdning til det hele. Selv om de fleste forsøkene slår feil, så gleder man seg desto mer over de gangene man faktisk lykkes. Over tid blir det jo likevel noen resultater, også av slikt som vanligvis fortoner seg som å jage etter vind eller skygger.

Se gjerne innom sommerfuglbloggen min for flere bilder og info. (Åpner i eget vindu)